Vi må våge å være mer åpne…

Om å bidra til og skape større åpenhet.

Så er vi der igjen… Og lenge ført vi har nådd Desember måned, er butikkene allerede begynt å fylles opp. Av alt det røde, av pepperkakene, og alt det andre som påminner oss om jul, og skal få oss til å kjøpe mer. På nytt fylle opp skap og skuffer, og spise alskens søtsaker og godsaker. Til det tyter ut av munnen og bukselinningen. Vi tygger og mumser i oss, og handler og hamstrer, som om verden skulle gå under eller butikkene kunne finne på og stenge i mange dager.
Mens det formelig ropes ut….løp og kjøp! Fra fargerike magasiner og blader som postkassen fylles opp av. Det hele vil liksom ingen ende ta.

Når vi har nådd Desember er vi i full gang, vi deler på sosiale medier, om pepperkakebaking og annet av småkaker. Pynting av juletre og alt det andre vi holder på med.
Det fortelles at vi nå, pynter juletreet mange uker før jul, ikke alle, men mange av oss. Vi stresser og løper rundt, for å rekke, huske, nå, vaske, kjøpe og kjøpe. Mens vi deler det hele, vår «perfekte» lille verden med alle de andre der ute på sosiale medier. I vår streben etter flere likes og kommentarer fra de der «ute.»

Hva gjør du, løper du også og stresser avgårde. Eller tar du det hele med ro? Eller blir du så påvirket av alt og alle, og tror du må du også, slik at du ikke en gang ser deg selv?

Min jul nå, er annerledes enn den en gang var. Den gang jeg også bakte mange sorter med kaker, pyntet, og planla og faktisk gledet meg til jul. Hvor familien var samlet rundt bordet. Så tvang livet meg inn i noe annet, og det var ikke like stas lenger når jula nærmet seg. Jeg kjente på savn og følelsen av ensomhet. Barn som skulle dit, bytte og skifte og splittelse.
Jeg ble nærmest tvunget inn i en annen form, som gjorde at jeg måtte tenke på en annen måte. Ut av komfortsonen og ut av hamsterhjulet.
Men jeg pleier alltid og si, «at er det ikke alt for galt, er det godt for noe.»

Jeg vet det er mange lik meg, som kjenner på slike ting, nå når jula nærmer seg. Hvor vi overlesses av reklamen, gjennom det som kommer i posten og det som vises gjennom sosiale medier. Nærmest overalt hvor vi ferdes, i det jula nærmer seg med stormskritt. Alt det som skal være så hyggelig og vi gleder oss sånn til… alle familære settinger osv.

Er du også lei av alt dette, av stresset, løp og kjøp. Alt du liksom må ha, som du ikke en gang trenger. Og kanskje du ikke en gang vet hva du skal gi i presang, fordi vi alle har så alt for mye og mere til. Iallefall de aller fleste av oss.
Er du lei av all fråtsingen og spisingen. For så måtte på slanker’n i januar. Og hvor helsestudioene fylles opp atter igjen. Og magasiner og blader har tema på tema om hvordan bli tynnere og slankere…

Eller er du den som også kjenner på ensomhet, sorg og lengsler, og ikke kan delta på kjøpefesten, så er du defintivt ikke alene. Men det er gjerne noe skambelagt over det hele. Og noe mange ønsker å sjule. Det er derfor ikke like synbart som alt det andre. Og det er kanskje lett å få følelsen av at du, og noen få, er de eneste…For tiden rundt jul og selve jula rommer så utrolig mange følelser, de som på nytt dukker opp til overflaten. De som bærer på så mye.

OM DET Å SKAPE STØRRE ÅPENHET

Det er så viktig å tenke over hva du virkelig ønsker. Eller blir du bare med på karusellen og gjør det du alltid har gjort?
Det er viktig og dele følelser, og det å kunne snakke om ensomhet. Åpne opp og snakke om sårbarheten og savn.
For jula og tiden før rommer så utrolig mye. Og det er bra og dele for å skape nettopp denne åpenheten.
Åpenhet er viktig, nettopp rundt slike sårbare temaer. Rundt høytider, den vi nå er på vei inn. Og andre vanskelige temaer.

Følg meg gjerne på Ingstagram @mimmileone

Foto: Camilla Sophie Storvollen