Om endringer og det å være modig

Du er modig sier så mange. Ja, kanskje er jeg nettopp det. Men jeg kan bare ikke la være.
Snart så er jeg i et annet hus, i en liten leilighet. På et helt annet sted. Det er meg, sønnen min, og pus.

Og det vi er vant til å se hver morgen, utsikten, hagen, alt inne i huset er borte, og alt det andre er endret.  De vi kjenner er langt unna. Alt er annerledes.
Jeg har en liten leilighet å forholde meg til, og ikke et hus med stor hage lenger.  Der jeg har bodd i 19 år. Og der, langt ute på landet siden 1994.
Hele scenen er endret,  ja, alt er endret. Det er skummelt og litt skremmende,  men mest av alt bra. Bra fordi jeg føler så intenst, og at intuisjonen forteller meg at det er rett, valget jeg har tatt.
Da vet jeg av erfaring at dette går bra. Og at ting faller på plass, slik det allerede har begynt å gjøre. Jeg har allerede sett det, de rette menneskene dukker opp, det er hjelp og få.
Jeg ser det nå, og har sett det tidligere.

Og jeg sier til deg, du som lengter, du som har drømmer, du som ønsker så intens. Følg hjertet ditt for da blir det aldri feil. Og gjør det nå! Ikke sitt der å vent til du er så gammel at du ikke orker mer.
For jeg kan jo fortelle deg, at om du følger magefølelsen din,  så vil det du lengter etter, og alt  legge seg til rette for deg. Du må bare stole på akkurat det.

Jeg gleder meg også, til tider kjenner jeg på en boblene glede for alt det nye.
Det å skulle endre så mye. Det sies jo at det å flytte og skifte jobb ligger på topp på stresskalaen,  og jeg gjør jo begge deler. Og ikke er jeg ung lenger heller. Har nylig fyllt 59 år.

Tidligere har jeg flyttet til noe større og har bare flyttet med meg «rotet» mitt. Nå flytter jeg til noe mye mindre,  og har måttet rydde, kaste og sortere. Det er ikke tingene, men minnene forbundet med tingene, som det er så  vanskelig å gi slipp på. Nå har jeg blitt tvunget til å gå igjennom deler av livet mitt på nytt. Og det som har ligget der i form av  stagnert rot, gjemt bort på loft og kjeller er borte.
Det er på den måten det går an å gå videre, og kunne bla om på et nytt kapittel, slik at ikke alt blir hengende ved, men det er mulig å frigjøre seg, fra alt det gamle, alt det du ikke har bruk for lenger.

Og alder er kun et et tall, er det ikke? Og det meste sitter i hodet.
Ja, kanskje du må jobbe litt mer intenst for å oppnå det du ønsker, enn du måtte da du var ung. Men er det ikke verdt det?
Vi har dette ene livet, iallefall så er det vi vet om. Hvorfor ikke gjøre det beste ut av det. I stedet for å angre på alt du ikke gjorde, de valgene du fortrengte,  de drømmene du ikke fullførte.  Når du en gang ikke har muligheten lenger.

Følger du meg videre? Om jeg kan inspirere deg, så er det en glede for meg.
Så følg meg gjerne på Instagram for flere  historier,  gjennom tekst og bilder. Oppdateringer og alt det livet har å tilby. Jeg sier det igjen, din tid er nå, ikke senere.