Når ting ikke blir helt slik du hadde tenkt, hva gjør du da?

Når ting ikke blir helt slik du hadde tenkt eller ønsker, hva gjør du da?
Når ting du har planlagt, sett frem til og gledet deg til, ikke går slik du har trodd, hva velger du da å gjøre?
Synes du synd på deg selv, klager din nød til de som vil høre, projiserer skyld. Gråter eller blir sint, og til og med ser på deg selv som et offer. Eller snur du situasjonen. Så hva gjør du egentlig?

Koffertene var ferdig pakket, jeg hadde skrevet lister for ikke å glemme noe, handlet det tøyet som trengtes for turen, til deg. Vært i Oslo, vært i butikken mange ganger. Snakket med nabo om å passe pus. Togbillettene var kjøpt og betalt. Jeg hadde sjekket at alt var i orden, kunne lage mat, internettlinje med nok gigabite. Handlet inn den riktige maten. Slik at du skulle få den forutsigbarheten du trengte og måtte ha.
Jeg hadde snakket om det hver dag i mange, mange uker nå. Om turen. Litt hver dag, ikke for mye og ikke for lite, bare akkurat passe.

Og jeg, jeg gledet meg, veldig! Til vakker natur, solnedgang og soloppgang. Ta bilder. Gøyale bilder og vakre bilder. Spise god mat, som var ferdig laget. Snakke med andre mennesker, og få inspirasjon.
For akkurat i år, kom ingen barn med samboere hjem, for første gang noen gang. Det var gode grunner, det visste jeg. Men tanken på å sitte alene gjorde meg trist. Jeg visste at du ville være på rommet ditt, som er din trygge «hule.»  Der du liker deg aller best. For verden der ute blir for deg et skremmende sted, med sosiale regler, prating med smalltalk, mennesker og fremmede steder.

Koffertene stod klare, sekken var klar. Alt var klart. På kvelden, sent, sa du, «Nei, jeg vil ikke dra! » På natten fikk jeg ikke sove. Jeg har alltid fått deg med på reiser. Selv om det ikke har sett slik ut. Men denne gang var det noe som gjorde, at jeg visste, du kom ikke til å dra. «Du kan reise alene», sa du. «Nei», sa jeg, det kan jeg ikke.»
Jeg ble usigelig trist og lei meg. Til og med irritert ble jeg. Jeg fikk lyst til og gråte, men fikk ikke frem en tåre. Det var fristende å sette seg ned å synes synd på seg selv. Og et øyeblikk så tenkte jeg dumme og negative tanker.

Hva med mindsettet og det vi tenker?

Det er da det er så viktig å snu hele mindsettet, for det meste sitter i hodet. Hva gjør deg glad, hva gir deg energi?
Jeg får energi og kraft av å trene. Så derfor var det akkurat det jeg gjorde. Tok av meg reisetøyet. Den lakserosa blondegenseren, ullgenseren og de matchende lakserosa ullstrømpene, og armbåndet og øredobbene.
Fikk på meg treningstøyet og gikk til hallen. Løfte vekter etter høy musikk, gjør alltid underverker for meg. Stress, dumme tanker og anspente muskler forsvinner og mykes opp. Tankene klarnes og sorteres, og endres.
Og egentlig ikke så rart, da trening øker serotoninet, som er kroppens eget lykkehormon. Og i tillegg får jeg en dose endorfiner og adrenalin.

Om det å få energi

Jeg fikk deg med ut i hagen. Der rådyrene har laget groper i snøen med kroppene sine, og sporene går på kryss og tvers. «Du må hjelpe meg å ta gøyale bilder», sa jeg. Du sa ikke så mye, men ble med meg ut.
Jeg tok på meg den gule kjolen min. Den gamle stolen fra «tante» Evuline, og kandelaber med røde lys. Så hoppet og spratt jeg i snøen, med kjole i korte armer, mens lysene skinte og funklet, og du stod der, uten og si noe, mens du knipset og knipset.

Hopping i snøen eller andre steder, dansing, f.eks. Det generere så mye energi. Av det positive slaget. Du trenger å se mamman din glad. For du sier ikke nei til å være med av slemhet eller annet negativt. Du trenerer heller ikke av de grunner. Du finner bare verden der ute, nye mennesker og plasser, og forandringer, så utrolig skremmende. Da er det bedre og la være.
Der er viktig for meg og forstå. Og det å få andre til og forstå. For det er alt for mange som ikke skjønner, som lager seg sine egne meninger og tanker, og ideer om hva som er hva. Og selv de en kanskje trodde og hadde håpet ville støtte en på veien,  den som er av blod og bånd…

Men barna mine forstår, det vet jeg, det nonverbale snakker sitt eget tydelige språk, sammen med ordene som blir delt.

Så klarte jeg å snu det, tankene, til og bli positive. Og jeg vet du skjønte det.
For det meste sitter i hodet, der kan vi endre det. Tanker og holdninger, forståelse og innsikt.
Og sist, men ikke minst, snu det som er trist til det motsatte, når ting ikke blir helt slik du hadde ønsket eller tenkt. Når ting som jeg har sett frem til og gledet meg til, ikke blir akkurat på den måten som jeg hadde trodd.

Følg meg på Ingstagram:Mimmi-Leone, for flere historier, delt gjennom bilder av natur og farger.

Eller på Facebook: Mimmi-Leone

(Det eneste du trenger å gjøre er å trykke på linken)