
JEG MÅTTE KLE MEG SELV»NAKEN» FOR Å FINNE MEG SELV IGJEN
Har du noen gang følt deg ribbet til skinnet, hudløs og naken, nesten tappet for all kraft?
Jeg visste ikke at jeg hadde glemt meg selv, ingen sa noe annet enn den gnagende følelsen jeg stadig hadde, og alle drømmene fulle av mas, rot, og mye som var i et virvar jeg ikke forstod.
Det var først i sommer, en av disse brennhete dagene hvor jeg hadde tatt meg fri. Rett og slett strøket meg ut fra parantes jobben min, selv om jeg visste at jeg tapte penger jeg egentlig trengte.
Det var denne turen, denne ene, som bragte meg tilbake til meg. Noen mil med bil over til Strømstad.
Mot en gul murvegg hang en lakserød kjole og lyste. Jeg klarte ikke og la være å se på den, og heller ikke glemme den herlige fargen. Fargene som lyste og skinte som sommeren selv.
Da jeg trådte over dørstokken og inn kom følelsen. Kanskje du tror jeg er»sprø», og kanskje er jeg det også, men følelsen slo ned i meg som klar himmel og like intens som sola selv.
Jeg var kommet hjem! For mellom kjoler og skjørt og damen bak kassen, kjente jeg meg igjen. Og det var da jeg forstod at jeg faktisk hadde helt glemt meg selv.
Glemt meg selv mellom parantes jobben min og dagelige gjøremål.
Glemt hvor viktig det er å kle seg i farger og det hjertet virkelig brenner for, og hvor mye det faktisk betyr for selvfølelsen.
«Klær skaper folk sies det, *og vi vet at vi blir sett og tolket av andre ut i fra utseende (fra boka Kleskoden)
Er du bevisst på hva klærne gjør med deg eller følger du etter hva andre eller hva moten mener du skal gå i? Uten å tenke over hva du innerst inne virkelig ønsker.
*Mennesket kan uttrykke seg gjennom hva de har på. du kan fortelle hvem du vil være og hvilken posisjon du ønsker å ha (Fra boka Kleskoden)
Tenker du over hvem du vil være og hva du vil formidle, eller gjør du som jeg oppdaget i sommer?
At du smertelig har glemt deg selv midt opp i hverdagens krav og mas.
Farger er også med på å påvirke deg mer enn du kanskje er klar over. Gjennom farger kan du signalisere både styrke, lekenhet og kjølig eleganse.
Dette har jeg tenkt på og tenker stadig på når jeg skaper de klærne og sjalene slik jeg gjør.
Jeg ønsker å spre glede gjennom fargene, og la deg kjenne på følelsen av fargene og klærnes energi, slik jeg selv oppdaget da jeg fant meg selv igjen, i en butikk i en av Strømstads gater.
Klem fra Marianne