Gjør du det du innerst inne ønsker?

Det er når du velger å gjøre ting fra hjertet, der det ikke er motstand, men bare noe som du vet at du må gjøre. Det er da det hele blir vellykket og gir deg en følelse av noe som føles godt og noe som er bra for deg. Det som blir lik et skinnende lys som blir tent, det som skinner innenfra og ut. Og fra deg selv. Synbart for verden og de du møter.

Slik opplevde jeg dagen i dag. Hvor jeg gjorde noe annet enn det som var meningen.
Egentlig så skulle jeg hørt på et foredrag, og jeg fikk til og med billetten. Det var så snilt gjort, og jeg kjente på dårlig samvittighet blandet opp med det jeg kanskje burde gjøre.
Alikevel så kjente jeg på motstand. Tenkte først at jeg kunne gjøre begge deler. Men det ene var forbundet med å stå opp grytidlig, gå på isen som hadde lagt seg som en tynn hinne over veien, og nedover bakken i stummende mørke. Vente på tog, vente på at det skulle åpne. Vente på kafé. Vente og vente…

Jeg valgte det siste, det å følge min egen intuisjon som fortalte meg at det var det jeg trengte å gjøre, noe bra for meg selv. Og at det var der jeg ville treffe de menneskene som var de jeg behøvde akkurat i dag. For å få tilbake energien, lyset og skapertrangen. Etter et nylig møte med mennesker som trykker deg så ned, og bruker alle mulige teknikker for å prøve og oppnå det de vil. Slik at jeg, i dette tilfellet, bruker lang tid på å løfte meg opp igjen.
For har vi ikke alle truffet slike. En eller flere ganger i livet. Kanskje du også har det… Og kjent på hvordan det føles, og at du bare vet at du må gjøre noe bra for deg selv, for å løfte deg opp igjen.

Morgenen var tung av tåke og med regn i lufta. Bakken var isbelagt. Skoene var blomstrede og rosa, kjolen full av fargen med ditto vanter og sjal. Det er så viktig å fylle på med farger, og særlig på en dag som er grå og mørk. Og litt trist lik den i dag.

Menneskemøter

Det er nesten alltid bra og dra alene, det er på den måten en er åpen i møte med nye mennesker. Fordi du da ikke holder deg til det faste og trygge. Du er heller ikke avhengig å måtte få noen med deg. Og kanskje bli forhindret fra og dra, fordi de du skulle være med ikke kom, og du våget ikke å dra alene.

Det er underlig, for alltid så har vi noe til felles, det synes bare ikke på utsiden. Men ligger i alle lagene vi sender ut, i det nonverbale språket.
Vi møttes i det jeg var på vei mot stedet, og dit jeg skulle. Vi snakket hele den korte veien bort. Og skiltes ved inngangen.
Jeg tenkte ikke noe mere over det. Var mer opptatt av lukter og inntrykk. Og røkelsen jeg skulle kjøpe. Og hun som fortalte at hun hadde kjøpt en gård langt ut på landet og drev nettbutikk, hvor røkelsen og alt det andre var. Og hun stod der vakker og skinte. Hun som hadde fulgt drømmen sin og bare gjort det.

Om det å våge, og ikke synke ned i dypet av alt det en bør og skal. Og tror en bør og skaI. I redsel for å miste. Men istedet så mister en seg selv.

Så gikk jeg der, i rosa støvletter og sjal, blandt inntrykk og lukter. Satte ned farten for å få det hele med. Snakket med mennesker jeg møtte, sa hei til de jeg tidligere hadde møtt.

Ved et bord satt en ung kvinne. Der jeg kom balanserende med en kopp kaffe og to vakre rawfood kaker. Nesten for pene til å kunne spises. Jeg spurte om det var en ledig stol, og hun sa ja.
Det er undelig med slike menneskemøter. Makro moments av glede og fin energi. Noe å huske og ta vare på for bestandig. Alder er aldri noen barriere eller hindring for slike korte øyeblikk av lykke. Hun var 26, jeg er 58 år. Tror vi satt der i over en time og snakket. Hun delte og jeg delte. Det er slike stunder jeg tar vare på inn i evigheten. Noe som gir meg så utrolig mye.

I det jeg var på vei ut av døra, skulle rekke toget, for å rekke bussen. Så møtte jeg igjen hun jeg hadde møtt, i det jeg var på vei inn. Tilfeldigheter! Hva tror du? Vi tok følge til toget, og satt sammen, det korte øyeblikk som turen varte før jeg måtte gå av. Vi delte felles interessante tanker. Og jeg delte kortet mitt.

Mitt budskap til deg.

Så gjør det du egentlig ønsker, finn roen i deg selv, lytt til kroppen og intuisjonen din. For den vil alltid fortelle deg hva som er rett og riktig for nettopp deg…

Og ikke glem dette!

Glem ikke å få med deg liven denne uka, det du trenger å gjøre er å gå på FB og Mimmi-Leone

Mer info kommer, så følg med!

Foto i header bilde: Beate Willumsen