Det handler om kjøpegalskap!

Jeg er den lykkelige eier av fem små , søte mus. De sitter der å ser på meg med varme brune øyne. Værhårene stritter og pelsen er så myk. Myk og god å ta på. Forskjellige farger har de også, noen nesten hvite, og noen helt grå. Og alle er de like søte, nesten til å «spise opp».

Men de har det til felles at de alle sammen kommer fra samme kurv på Ikea. De er kjøpt og betalt av meg. Og jeg er ikke et barn, men et voksent menneske. Og ikke hadde jeg tenkt å kjøpe de til noen barn heller.

Det skal innrømmes at jeg hadde noen kreative tanker rundt det hele i det jeg «tilfeldigvis» kom over de der de lå samlet i en stor haug, i en kurv på Ikea. Og de kostet bare 5 kroner stykke. Det var så billig og de var så søte at jeg nesten fikk lyst til å ta de alle sammen med hjem.. Men heldigvis så klarte jeg å begrense meg til bare fem stykker.

Jeg har alltid hatt en hang-up til sånne søte kosedyr. Så når ungene var små hadde jeg en god unnskyldning for stadig å kjøpe noen nye. Men barna mine er ikke små lenger. Så jeg kan derfor ikke forklare hva som kom over meg av «galskap» i det jeg så dem alle i denne kurven. Jeg aner rett og slett ikke hva som gikk av meg. Og ikke kan jeg unnskylde meg med at det kun var fordi de var så søte heller.

Nei, Ikea har skylden! For har du ikke opplevd selv å ha kommet hjem med ting du ikke kan fatte og begripe hvorfor du har kjøpt?

Du bare måtte ha det, i det du passerte forbi på en av de smale «veiene» du blir ledet gjennom. Og nesten helt uten å vite det så har du puttet både det ene og det andre opp i handlevognen din. Når du kommer hjem så skjønner du hverken hva du skal med det eller hvorfor du i det hele tatt kjøpte det. Lik meg som er en lykkelig eier av fem små søte mus.

Neste gang jeg besøker Ikea så skal jeg ha med meg en handleliste, og den har jeg tenkt å følge. Ingen flere impulsive kjøp på meg, og ingen flere søte små mus, bamser eller andre rare ting.

Nei, Ikea skal ikke få lov å psykologisk manøvrere og lede meg gjennom alle de oppmerkede veiene sine, slik at jeg fyller opp handlevognen min med både det ene og det andre, og kjøper noe jeg ikke har bruk for i det hele tatt. Dermed basta.

Foto: Anne-Cathrine Nannestad Pedersen